Poesie vincitrici 2022
Poesia vincitrice
“Na storje d’alte timbe” di Demartino Giuseppina
Ve voghhje racchendè na storie d’alte timbe. Père na chemmèdie,scritte cu penninne e u gnostre, so fatte vjicchie e de le vanne noste. Ogne storje ‘nzegne sembe qualche cause e chesse je la storje de Mariette de Canause, ca che tutte la famigghje,na bella de’, a Scevenazze se ne venè. Mariette nan jave chieu na menenne, né belle né brutte e se sciaive mardenne. Tenaive però do gamme talmende torte, ca ‘nge avevene levète tutta la sorte. La mamme,invece,ca iave na fruscqua nète, ‘nge dette nu chenziglie pe acchiasse nu zète. Siccome pe chidde gamme nescieune la velaive iave megghie trevasse nu marète,addò nescieune la canesciaive. La ferteune fu,ca accaume la chengerterene, le gamme ,da sotte,nan se vederene. Acchesè,quanne canescè a Colette, nesceune se n’avvertè de cudde defette. Colette s’appresendè che tande d’uniforme e spete, che nu sorte de cappidde ca u faciaive paraje ne picca chiu jirte. Saupe a la giacchette medagghie e spallin che le nappine appese, pertaive pe dote na bella chèse. Piazzete,forte,assestemète, pure e bbune ca nan s’avaive angore spesète. E ci se ne ‘mbertaive ce jaive colonnelle,generale o sellète, chessa ferteune aqquanne nge avaiva capetè arrète. A Mariette e a la mamme,infatte,nan ge paraive ovère, spesasse che Colette iaive proprie nu affère. Le gamme torte nan furene nemenète, tande Colette se n’avaive avvertè na volte spesète. |
Dopotutte nan iaive na malaziaune ca ‘nge facevene a cudde uagnaune. Senza racchendè u fatte saupe e sotte, arreveme o memende de la preima notte . Arremèse asseule,Colette nan vedaive l’aure de spegghiasse, Mariette,invece,acchemenzaive ad agetasse. E live u cappidde e live la spete e le calze, e live la giacchette che le spallin e live la magghia pesande e le pedaline… Meh…! da sotte a tutte chidde robbe assè nu fasulin. E vabbune ca nan paraive chieu tanda jirte, ca le gamme ievene mazze mazze, pe spadde na stambellucce, senza cheule né panze:tutte scorze senza sostanze. ‘Nge ammenè n’ucchjie ne picca sfaccète… Mariette nan sapaive ce chiange o ce rète. “Boh,chesse je tutte” ‘nge decè che tande de delusione. “VISTE CEPPONE CA PERE BARONE” gredè Mariette mendre s’acchemenzaive a spendè u corsette. Alla fine,levète peure la gonne, se sende Colette ca scheme “MADONNE”! “Nan so mè viste do gamme tande tercieute, eh,u vove ’ngeure o ciucce cherneute! Se ne presciaive d’aveue ‘mbreghiete ,ma senza offèse, e invece peure pe iedde staive stepete la sorprèse. Jè proprie ovère,u proverbie nan s’à mè sbagliete: “CI VE’ PE GABBE’,REMENE GABBETE”. |
Seconda classificata
“L’acque ca nan a’ fatt, ‘ncil stè” di Massari Myriam
Tutt la deje Mariètt avàiv checenét u’ ragù co le brasciolètt . U’ marèit Mechél quann le mangiàiv s’alleccàv u’ muss e semp deciàiv “Accam fé téu u’ ragù niscéune u’ fésc chiéu. U’ addàure jènchie la stréte ca’ addàureno péure le pète e quann stoggh pe’ d’arrevé u’ passe me send d’allenguè” Mariett se presciàiv du complimend e a checenè stàiv attènd attènd. Chèdda sàire Mariett aspitt e aspitt.. Mechèl tard arrevé e staiv citt citt. Tagghié giuste nu’ stuzz de braciolètt senza ‘mbonn de péne nu’ p(e)zzètt. “ Michelin, le brasciòl nan so bone?” “Nau, Mariétt nan me sent bune Me dòle la vend. De mangé nan me send. Ava jèss u’ virus ca’ aggèire, maledètt. Mo’ vogghje ne picch sàup o’ litt.” Mariétt trista trista stepéj ragù e braciolett po’ se mettéje ad astreje nu’ coprilètt. e siccome faciaiv call a maggie po’ s’assedéje fore a’ la loggia. Tann passèveno Giuànne e Peppin l’améisce stritt de Michelin e camenènn camenènn |
scèveno decènn “Am mangét bune da ‘mbà Colètte e se péche péure picch le polpètt e cotolètte. Michél s’av abbegnéte!. S’av allecchét péur la pegnéte! ” Mariètt sendè tutt u’ fatt’ e avvampè comm a’ na’ matt però se stette citta citt co’ na’ forta ragge ‘mbitt penzann “ Aspitt, Mechè, aspitt .. Créj te fazz avdaj ! Teue u’ ssè.. L’ACQUE CA NAN A FATT ‘ NCIL STÉ! ” La sàira dopp, quann Michèle s’arreteré se preparàiv pe’ mangé ma trevè la chés e u’ stéipe vacand e sàup o’ tàvue nu’ b(e)gliètt ..parlant “ Me sent nu’ predéite a’ le mmène ca’ me dè a le nirv chién chién, Mo’ me ne vogghje a pigghié jàrie ..forse ava jèss l’orticarie! Vogghje’ a perté a mamm’ le brasciolètt e a pigghié nu’ gelét co Nicolètt” Michele capiscéj tutt’ u’ fatt’ e jinz o’ còr facej nu’ patt de nan dèisce chiéu bescìe pe’ nan perde de la chése l’armonie. L’ACQUE CA NAN AVÀIV FATT ’NCIL STÀIV e naun chiova, ma temborél ascennàiv. |
Terza classificata
“Stizza fisse rompe u sasse Giuanne e la zi Anne” di Raguseo Elisabetta
Chess iè la storie de Giuanne, u figghie de zi Anne, CA’ NAN AV ANGORE NETE E LA MAMME U SCIAIVE NZERANNE. La zi Anne tenaive pagheure ca’ u figghie remanaive vacande’ e su avava tenaie nanze a le pite notte e de’. U fatte ie ca’ u uagnaune nan iave proprie nziste e, a dirla tutte, da quanne na volte se sdrepeie ha fatte peure u nes brutte! Ma la zi se daive da fe addacchie la femmene ca’ su avava pigghie. A Giuanne nge deciaive: ” Nan te si ngarecanne, ca’ l’ammacchie la Sande! ” Ma a idde la questione picche nge staive a core, e po’, chedde na la velaive |
pecche’ iave tonne e vasce accame a na botte, l’alte staive sembe inde a la chis, iave begotte, cheddalte tenaive la faccia toste e l’alte troppe mostre. Allore la zi nge deciaive: “Eh uanna’, nan tande, citte e camene, n’meer a ma, fasche iè da sanzel! Ah quand’ affanne pe acchiatte mghiere a quarand’anne!”. Eppeure eppeure… tande aggereie ca’ na cechete alla fine nge l’acchieie. Ci le vedaive de passe’ e sapaive tutte la storie accame ste, nan petaive ca’ esclame’: STIZZA FISSE ROMPE U SASSE! Chesse iè. Ua nzrete a Giuanne la zi Anne finalmende pe la gioia de tutte ma sopattutte de iedde chiaramende! |
Premio Musicalità
“Na storje d’alte timbe” di Demartino Giuseppina
Ve voghhje racchendè na storie d’alte timbe. Père na chemmèdie, scritte cu penninne e u gnostre, so fatte vjicchie e de le vanne noste. Ogne storje ‘nzegne sembe qualche cause e chesse je la storje de Mariette de Canause, ca che tutte la famigghje, na bella de’, a Scevenazze se ne venè. Mariette nan jave chieu na menenne, né belle né brutte e se sciaive mardenne. Tenaive però do gamme talmende torte, ca ‘nge avevene levète tutta la sorte. La mamme, invece, ca iave na fruscqua nète, ‘nge dette nu chenziglie pe acchiasse nu zète. Siccome pe chidde gamme nescieune la velaive iave megghie trevasse nu marète, addò nescieune la canesciaive. La ferteune fu, ca accaume la chengerterene, le gamme, da sotte, nan se vederene. Acchesè, quanne canescè a Colette, nesceune se n’avvertè de cudde defette. Colette s’appresendè che tande d’uniforme e spete, che nu sorte de cappidde ca u faciaive paraje ne picca chiu jirte. Saupe a la giacchette medagghie e spallin che le nappine appese, pertaive pe dote na bella chèse. Piazzete, forte, assestemète, pure e bbune ca nan s’avaive angore spesète. E ci se ne ‘mbertaive ce jaive colonnelle, generale o sellète, chessa ferteune aqquanne nge avaiva capetè arrète. A Mariette e a la mamme, infatte, nan ge paraive ovère, spesasse che Colette iaive proprie nu affère. |
Le gamme torte nan furene nemenète, tande Colette se n’avaive avvertè na volte spesète. Dopotutte nan iaive na malaziaune ca ‘nge facevene a cudde uagnaune. Senza racchendè u fatte saupe e sotte, arreveme o memende de la preima notte . Arremèse asseule, Colette nan vedaive l’aure de spegghiasse, Mariette, invece, acchemenzaive ad agetasse. E live u cappidde e live la spete e le calze, e live la giacchette che le spallin e live la magghia pesande e le pedaline… Meh…! da sotte a tutte chidde robbe assè nu fasulin. E vabbune ca nan paraive chieu tanda jirte, ca le gamme ievene mazze mazze, pe spadde na stambellucce, senza cheule né panze: “Boh,chesse je tutte” ‘nge decè che tande de delusione. “viste ceppone ca pere barone” gredè Mariette mendre s’acchemenzaive a spendè u corsette. Alla fine, levète peure la gonne, se sende Colette ca scheme tutte scorze senza sostanze. ‘Nge ammenè n’ucchjie ne picca sfaccète… Mariette nan sapaive ce chiange o ce rète. “Madonne”! “Nan so mè viste do gamme tande tercieute, eh, u vove ’ngeure o ciucce cherneute! Se ne presciaive d’aveue ‘mbreghiete, ma senza offèse, e invece peure pe iedde staive stepete la sorprèse. Jè proprie ovère, u proverbie nan s’à mè sbagliete: “CI VE’ PE GABBE’, REMENE GABBETE”. |
La poesia è un meraviglioso tentativo di rendere la musica in parole.
L’autrice attraverso le rime e i giochi di suono contribuisce a scandire il ritmo del componimento creando con i suoi versi armonia e piacevolezza nell’ascolto.
Premi Originalità:
“Mést Necòle è le tìempe de nà vòlte” di Cervone Gaetano
Mést Necòle, oramàie vecchiarìdde, che le capìdde biànghe è ù mazzàridde, arregettéte sàupa alla pòltrone se arrcherdàve de le tìempe passéte, u respétte pe la famighìé, la parola déte, è taviva dè da fé cé velive mangé, avìve perté la scernéte. Hà! Quande ié jàve uàgnàune stave la féme, dù chiachéune, dù pestazze è avàva scè sémpre ad arrangé, jérve amere o ciùcce mé pe cambé. Tànde ié tenave le dinde, mà nan tenàive le péne, mò ca’ sò anziéne ténghe le péne mà nan ténghe le dinde. A chidde tiempe la véte non jàve fàcile, è tavìve acchendeddé, nan stéven le comedetè de jòsce, l’acqua du rubnétte, u bìdé è u gabnétte. L’àcque se pegghiàve o pùzze è nan jàve tutta pelete, è u Taté decìve “Colìn nan te lamendé, véve! CÀ L’ACQUA TRÙVUE GRÒSSE U CAVÀDDE”, è ié quése quése me affequàve. La fatéche nan stàve è l’avìva scé a cerché, mò alla fràbreche è mò o ferrére, oppùre anche o scàrpere, è nan t’avìve mé a fermé percié, cì fràbreche e sfràbreche nan pérde mé tìempe, è po’ se diciàve: “MBÉRE L’ÀRTE E MÌTTELE DA PARTE” cà pòte servé. Ié sò scheute pure fòre a zappé, è nan te velévene paghè, ammànghévne sémbre 19 sold pé fé nà lìre, è la scernéte nan fernàve mé. Allà ferneute se sentàve dà lendéne là cambéne, è tùtte à penzé, né anche jòsce, “CRÌSTE SÒNE È MÉZZÀDÉ NÀUN”, |
pe scapué. E’ quande ié jàve giòvne nan petàve mé parlè, anche quande le cause se potéven aggiusté, è mé dicévene “COLINE STATTE CITTÉ È ATTÀCCHE U CIÙCCI A DÒ DÉSCE Ù PÀTRÉUN”, ma ié, hà! Quànde vòlte, velàve attacché zìme, patréune e ciùcci cà me facèvene arraggé. Mò tutte le cause hànne cangète, sté tanta liberté, è le giùvene de jòcse fàscene chèdde cà vòlene, è quande gé désce cà stònne a sbaglié, chìdde nan te stònne a sendé, tante cà te vene da penzé : “CHÀ A LAVÉ LA CHÉPE O CIÙCCE SE PÉRDE L’ACQUA È Ù SAPÀUNE”. E’ chìsse vénene sempre à cerché le solde o nonne, è cé ge dèsce uagnéune avìte scè a fàtechè, avìte mbaré nu mestìre, te respònenne “LA CÀPA MAIÉ SE CHIÀME CHECÒZZE È LA FATÌCHE NON MÉ NGHOZZE”, ù govérne, nà va’ cambé. Le “Spàreme mbìtte” ténene tùtte, là chèpe alla sciòchere é sénze penzìre, càmbene alla scernéte. Dìscene cà volene salvé la natéure, ma scéttene tùtte! Oramaì nan se stépe chiù nùdde; a màje dicéven : “NECÒLE STÉPE CÀ TRÙVE”, cà pòte servé. Ié mò, cà sò fatte vecchiarìdde e penzàve d’avé viste tùtte, nan me troveche chièue che stà socièté, è cérte volte penzeche cà so sbagliete tùtte, a fateché tutta nà vète, a fé sacrifice, a mangé le péne tuste è a sparagné. Iè propeie ovère…… u’ pròvèbeie nan se sbaglie mè “MÉST NECÒLE JÀVE VÉCCHIE È SE MBÀRAVE ANCÒRE”. |
L’originalità è la caratteristica di saper coniugare la tradizione con l’innovazione.
L’autore con una ammirevole abilità narrativa ci presenta una carrellata di proverbi che scandiscono nel tempo la vita del protagonista, rendendo la poesia un tripudio di ricordi.
Premio Merito:
“Iè propeie ovére… u pròvèbeie nan se sbaglie mè” di Bavaro Florinda
Na deméneche matèine ‘mmenz’ a la chiazze… Assise a la panghine, atturne atturne a la fendéne, Melìne e Marie la pazze: – Hi, Madonne maie, ce fésce calle iosce! – Cusse timbe nan me piésce! – Mo so quatte o cinghe semméne ca nan chioeve! – E cerrò ada fè… L’ACQUE CA NAN HA FATTE, ‘NGILE STÈ! Mbratande, Coline se stè a fè na cammenéte… e, appìerse a idde Peppine, u’ frète. – U’ sé? Aìere so scéute a fadeghè a la chése de Méste Andoneie, u’ ferrère… – Embè? – Nu scechìfe! La megghière nan velaive la camere du litte tutte pettète de nèure? Nan sendaive rasciaune! – Ehhhhhh, néue nan séime nescéune! ATTACCHE U’ CIUCCJE ADDÒ VOLE U’ PATRÉUNE! O bar Amoie, Nannine e Corsine se stonne a vève nu cafè: – Menè, si sapéute? A la feste de combléanne de Chersegnéne ama stéte ‘nvetéte! – Ci, la figghie de cudde ca stè chiéne de solte? – Ein, déisce ca le ‘nvetéte so picche, |
Iè nan ge vogghie, m’ha frechéte gè na volte! – Meh, vinatìnne, CHIÙ PICCHE SÉIME, CHIÙ BELLE PARÉIME! Passe Méste Mechéle da ‘mmènz a la chiazze… Nu alte mézze pazze! Da la matèine a la saire fésce u’ scarpère, fateche e cande cèrte pizze d’opere! – Mba Giuanne, si viste iosce quande belle gende? E quande belle menenne? – – Uannà, ca sì speséte e tìne pèure quatte figghie fèmmene! Accamme fè a ièsse adacchesè allègre? – Faticheche sèmbe, u’ stuzze de le pène saupe a la tavue nan ammanghe. U’ pròvèbeie nan se sbaglie mè: QUANNE LA VÉNDE STÈ CHIAJNE IÈ BONE, TANNE SE RÉITE E TANNE SE SONE; QUANNE LA VÉNDE STÈ VACANDE PICCHE SE SONE E PICCHE SE CANDE! E chìsse so nu picche de pròvèbeie du paiese mè… – De do sì? – De Scevenazze! Mè sinde: “SCEVENAZZE MANGE PESTAZZE E FRA MENUCCE ‘MMENZ’ A LA CHIAZZE”! – Ah, so capéte! Appò! |
Quando la poesia diventa scenografia…e la piazza…il palcoscenico.
L’autrice “illumina” con i suoi versi vari momenti di vita popolare in quello che rappresenta, oggi come un tempo, il cuore della vita sociale del nostro borgo.
Si ringraziano:
LA GIURIA TECNICA Ciocia Mino Coppola Nicola Fiorentino Marta Giusy Pisani Marolla Nicola |
LA COMMISSIONE CULTURA DELL’ ASSOCIAZIONE Altieri Giacomina Brancato Andrea Casaburi Vincenzo De Mola Valeria Iessi Maria Antonia Iride Cristina Vella Rita |