Poesie vincitrici 2022

Poesia vincitrice

Na storje d’alte timbe” di Demartino Giuseppina

Ve voghhje racchendè na storie d’alte timbe.
Père na chemmèdie,scritte cu penninne e u
gnostre,
so fatte vjicchie e de le vanne noste.
Ogne storje ‘nzegne sembe qualche cause
e chesse je la storje de Mariette de Canause,
ca che tutte la famigghje,na bella de’,
a Scevenazze se ne venè.
Mariette nan jave chieu na menenne,
né belle né brutte e se sciaive mardenne.
Tenaive però do gamme talmende torte,
ca ‘nge avevene levète tutta la sorte.
La mamme,invece,ca iave na fruscqua nète,
‘nge dette nu chenziglie pe acchiasse nu zète.
Siccome pe chidde gamme nescieune la
velaive
iave megghie trevasse nu marète,addò
nescieune la canesciaive.
La ferteune fu,ca accaume la chengerterene,
le gamme ,da sotte,nan se vederene.
Acchesè,quanne canescè a Colette,
nesceune se n’avvertè de cudde defette.
Colette s’appresendè che tande d’uniforme e
spete,
che nu sorte de cappidde ca u faciaive paraje
ne picca chiu jirte.
Saupe a la giacchette medagghie e spallin che
le nappine appese,
pertaive pe dote na bella chèse.
Piazzete,forte,assestemète,
pure e bbune ca nan s’avaive angore spesète.
E ci se ne ‘mbertaive ce jaive
colonnelle,generale o sellète,
chessa ferteune aqquanne nge avaiva capetè
arrète.
A Mariette e a la mamme,infatte,nan ge
paraive ovère,
spesasse che Colette iaive proprie nu affère.
Le gamme torte nan furene nemenète,
tande Colette se n’avaive avvertè na volte
spesète.
Dopotutte nan iaive na malaziaune
ca ‘nge facevene a cudde uagnaune.
Senza racchendè u fatte saupe e sotte,
arreveme o memende de la preima notte .
Arremèse asseule,Colette nan vedaive l’aure
de spegghiasse,
Mariette,invece,acchemenzaive ad agetasse.
E live u cappidde e live la spete e le calze,
e live la giacchette che le spallin
e live la magghia pesande e le pedaline…
Meh…! da sotte a tutte chidde robbe assè nu
fasulin.
E vabbune ca nan paraive chieu tanda jirte,
ca le gamme ievene mazze mazze,
pe spadde na stambellucce,
senza cheule né panze:tutte scorze senza
sostanze.
‘Nge ammenè n’ucchjie ne picca sfaccète…
Mariette nan sapaive ce chiange o ce rète.
“Boh,chesse je tutte” ‘nge decè che tande de
delusione.
“VISTE CEPPONE CA PERE BARONE” gredè
Mariette
mendre s’acchemenzaive a spendè u corsette.
Alla fine,levète peure la gonne,
se sende Colette ca scheme “MADONNE”!
“Nan so mè viste do gamme tande tercieute,
eh,u vove ’ngeure o ciucce cherneute!
Se ne presciaive d’aveue ‘mbreghiete ,ma
senza offèse,
e invece peure pe iedde staive stepete la
sorprèse.
Jè proprie ovère,u proverbie nan s’à mè
sbagliete:
“CI VE’ PE GABBE’,REMENE GABBETE”.

Seconda classificata

L’acque ca nan a’ fatt, ‘ncil stè” di Massari Myriam

Tutt la deje Mariètt avàiv checenét
u’ ragù co le brasciolètt .
U’ marèit Mechél quann le mangiàiv
s’alleccàv u’ muss e semp deciàiv
“Accam fé téu u’ ragù
niscéune u’ fésc chiéu.
U’ addàure jènchie la stréte
ca’ addàureno péure le pète
e quann stoggh pe’ d’arrevé
u’ passe me send d’allenguè”
Mariett se presciàiv du complimend
e a checenè stàiv attènd attènd.
Chèdda sàire Mariett aspitt e aspitt..
Mechèl tard arrevé e staiv citt citt.
Tagghié giuste nu’ stuzz de braciolètt
senza ‘mbonn de péne nu’ p(e)zzètt.
“ Michelin, le brasciòl nan so bone?”
“Nau, Mariétt nan me sent bune
Me dòle la vend.
De mangé nan me send.
Ava jèss u’ virus ca’ aggèire, maledètt.
Mo’ vogghje ne picch sàup o’ litt.”
Mariétt trista trista stepéj ragù e
braciolett
po’ se mettéje ad astreje nu’ coprilètt.
e siccome faciaiv call a maggie
po’ s’assedéje fore a’ la loggia.
Tann passèveno Giuànne e Peppin
l’améisce stritt de Michelin
e camenènn camenènn
scèveno decènn
“Am mangét bune da ‘mbà Colètte
e se péche péure picch le polpètt e
cotolètte.
Michél s’av abbegnéte!.
S’av allecchét péur la pegnéte! ”
Mariètt sendè tutt u’ fatt’
e avvampè comm a’ na’ matt
però se stette citta citt
co’ na’ forta ragge ‘mbitt penzann
“ Aspitt, Mechè, aspitt ..
Créj te fazz avdaj ! Teue u’ ssè..
L’ACQUE CA NAN A FATT ‘
NCIL STÉ! ”
La sàira dopp, quann Michèle s’arreteré
se preparàiv pe’ mangé
ma trevè la chés e u’ stéipe vacand
e sàup o’ tàvue nu’ b(e)gliètt ..parlant
“ Me sent nu’ predéite a’ le mmène
ca’ me dè a le nirv chién chién,
Mo’ me ne vogghje a pigghié jàrie
..forse ava jèss l’orticarie!
Vogghje’ a perté a mamm’ le brasciolètt
e a pigghié nu’ gelét co Nicolètt”
Michele capiscéj tutt’ u’ fatt’
e jinz o’ còr facej nu’ patt
de nan dèisce chiéu bescìe
pe’ nan perde de la chése l’armonie.
L’ACQUE CA NAN AVÀIV FATT ’NCIL STÀIV
e naun chiova, ma temborél ascennàiv.

Terza  classificata

Stizza fisse rompe u sasse Giuanne e la zi Anne” di Raguseo Elisabetta

Chess iè la storie de Giuanne,
u figghie de zi Anne,
CA’ NAN AV ANGORE NETE
E LA MAMME
U SCIAIVE NZERANNE.
La zi Anne tenaive pagheure
ca’ u figghie remanaive vacande’
e su avava tenaie nanze a le pite notte e
de’.
U fatte ie ca’ u uagnaune
nan iave proprie nziste e, a dirla tutte,
da quanne na volte se sdrepeie
ha fatte peure u nes brutte!
Ma la zi se daive da fe
addacchie la femmene ca’ su avava
pigghie.
A Giuanne nge deciaive:
” Nan te si ngarecanne, ca’ l’ammacchie la
Sande! ”
Ma a idde la questione picche nge staive a
core,
e po’, chedde na la velaive
pecche’ iave tonne e vasce accame a na
botte,
l’alte staive sembe inde a la chis, iave
begotte,
cheddalte tenaive la faccia toste
e l’alte troppe mostre.
Allore la zi nge deciaive:
“Eh uanna’, nan tande, citte e camene,
n’meer a ma, fasche iè da sanzel!
Ah quand’ affanne
pe acchiatte mghiere a quarand’anne!”.
Eppeure eppeure…
tande aggereie ca’ na cechete
alla fine nge l’acchieie.
Ci le vedaive de passe’
e sapaive tutte la storie accame ste,
nan petaive ca’ esclame’:
STIZZA FISSE ROMPE U SASSE!
Chesse iè. Ua nzrete a Giuanne
la zi Anne finalmende
pe la gioia de tutte
ma sopattutte de iedde chiaramende!

Premio Musicalità

Na storje d’alte timbe” di Demartino Giuseppina

Ve voghhje racchendè
na storie d’alte timbe.
Père na chemmèdie,
scritte cu penninne e u gnostre,
so fatte vjicchie e de le vanne noste.
Ogne storje
‘nzegne sembe qualche cause
e chesse je la storje
de Mariette de Canause,
ca che tutte la famigghje, na bella de’,
a Scevenazze se ne venè.
Mariette nan jave chieu na menenne,
né belle né brutte e se sciaive mardenne.
Tenaive però do gamme talmende torte,
ca ‘nge avevene levète tutta la sorte.
La mamme, invece, ca iave na fruscqua
nète,
‘nge dette nu chenziglie pe acchiasse nu
zète.
Siccome pe chidde gamme
nescieune la velaive
iave megghie trevasse nu marète,
addò nescieune la canesciaive.
La ferteune fu,
ca accaume la chengerterene,
le gamme, da sotte, nan se vederene.
Acchesè, quanne canescè a Colette,
nesceune se n’avvertè
de cudde defette.
Colette s’appresendè
che tande d’uniforme e spete,
che nu sorte de cappidde
ca u faciaive paraje ne picca chiu jirte.
Saupe a la giacchette medagghie e spallin
che le nappine appese,
pertaive pe dote na bella chèse.
Piazzete, forte, assestemète,
pure e bbune ca nan s’avaive
angore spesète.
E ci se ne ‘mbertaive ce jaive colonnelle,
generale o sellète,
chessa ferteune
aqquanne nge avaiva capetè arrète.
A Mariette e a la mamme, infatte,
nan ge paraive ovère,
spesasse che Colette iaive proprie nu affère.
Le gamme torte nan furene nemenète,
tande Colette se n’avaive avvertè
na volte spesète.
Dopotutte nan iaive na malaziaune
ca ‘nge facevene a cudde uagnaune.
Senza racchendè u fatte saupe e sotte,
arreveme o memende de la preima notte .
Arremèse asseule, Colette
nan vedaive l’aure de spegghiasse,
Mariette, invece,
acchemenzaive ad agetasse.
E live u cappidde
e live la spete e le calze,
e live la giacchette che le spallin
e live la magghia pesande e le pedaline…
Meh…! da sotte a tutte chidde robbe
assè nu fasulin.
E vabbune
ca nan paraive chieu tanda jirte,
ca le gamme ievene mazze mazze,
pe spadde na stambellucce,
senza cheule né panze:
“Boh,chesse je tutte”
‘nge decè che tande de delusione.
“viste ceppone ca pere barone”
gredè Mariette
mendre s’acchemenzaive a spendè u
corsette.
Alla fine, levète peure la gonne,
se sende Colette ca scheme
tutte scorze senza sostanze.
‘Nge ammenè n’ucchjie ne picca sfaccète…
Mariette nan sapaive ce chiange o ce rète.
“Madonne”!
“Nan so mè viste
do gamme tande tercieute,
eh, u vove ’ngeure o ciucce cherneute!
Se ne presciaive d’aveue ‘mbreghiete,
ma senza offèse,
e invece peure pe iedde
staive stepete la sorprèse.
Jè proprie ovère,
u proverbie nan s’à mè sbagliete:
“CI VE’ PE GABBE’,
REMENE GABBETE”.

La poesia è un meraviglioso tentativo di rendere la musica in parole.
L’autrice attraverso le rime e i giochi di suono contribuisce a scandire il ritmo del componimento creando con i suoi versi armonia e piacevolezza nell’ascolto.

 

Premi Originalità:

Mést Necòle è le tìempe de nà vòlte” di Cervone Gaetano

Mést Necòle, oramàie vecchiarìdde,
che le capìdde biànghe è ù mazzàridde,
arregettéte sàupa alla pòltrone
se arrcherdàve de le tìempe passéte,
u respétte pe la famighìé, la parola déte,
è taviva dè da fé cé velive mangé,
avìve perté la scernéte.
Hà! Quande ié jàve uàgnàune stave la
féme,
dù chiachéune, dù pestazze
è avàva scè sémpre ad arrangé,
jérve amere o ciùcce mé pe cambé.
Tànde ié tenave le dinde,
mà nan tenàive le péne,
mò ca’ sò anziéne
ténghe le péne mà nan ténghe le dinde.
A chidde tiempe la véte non jàve fàcile,
è tavìve acchendeddé,
nan stéven le comedetè de jòsce,
l’acqua du rubnétte, u bìdé è u gabnétte.
L’àcque se pegghiàve o pùzze
è nan jàve tutta pelete,
è u Taté decìve “Colìn nan te lamendé,
véve!
CÀ L’ACQUA TRÙVUE GRÒSSE U
CAVÀDDE”,
è ié quése quése me affequàve.
La fatéche nan stàve è l’avìva scé a
cerché,
mò alla fràbreche è mò o ferrére,
oppùre anche o scàrpere,
è nan t’avìve mé a fermé percié,
cì fràbreche e sfràbreche nan pérde mé
tìempe,
è po’ se diciàve:
“MBÉRE L’ÀRTE E MÌTTELE DA PARTE”
cà pòte servé.
Ié sò scheute pure fòre a zappé,
è nan te velévene paghè,
ammànghévne sémbre 19 sold pé fé nà
lìre,
è la scernéte nan fernàve mé.
Allà ferneute se sentàve dà lendéne là
cambéne,
è tùtte à penzé, né anche jòsce,
“CRÌSTE SÒNE È MÉZZÀDÉ NÀUN”,
pe scapué.
E’ quande ié jàve giòvne nan petàve mé
parlè, anche quande le cause se potéven
aggiusté,
è mé dicévene
“COLINE STATTE CITTÉ
È ATTÀCCHE U CIÙCCI
A DÒ DÉSCE Ù PÀTRÉUN”,
ma ié, hà! Quànde vòlte, velàve attacché
zìme, patréune e ciùcci cà me facèvene
arraggé.
Mò tutte le cause hànne cangète,
sté tanta liberté,
è le giùvene de jòcse fàscene chèdde cà
vòlene,
è quande gé désce cà stònne a sbaglié,
chìdde nan te stònne a sendé,
tante cà te vene da penzé :
“CHÀ A LAVÉ LA CHÉPE O CIÙCCE
SE PÉRDE L’ACQUA È Ù SAPÀUNE”.
E’ chìsse vénene sempre à cerché le solde
o nonne, è cé ge dèsce uagnéune avìte
scè a fàtechè,
avìte mbaré nu mestìre, te respònenne
“LA CÀPA MAIÉ SE CHIÀME CHECÒZZE
È LA FATÌCHE NON MÉ NGHOZZE”,
ù govérne, nà va’ cambé.
Le “Spàreme mbìtte” ténene tùtte,
là chèpe alla sciòchere é sénze penzìre,
càmbene alla scernéte.
Dìscene cà volene salvé la natéure,
ma scéttene tùtte!
Oramaì nan se stépe chiù nùdde; a màje
dicéven : “NECÒLE STÉPE CÀ TRÙVE”,
cà pòte servé.
Ié mò, cà sò fatte vecchiarìdde
e penzàve d’avé viste tùtte,
nan me troveche chièue che stà socièté,
è cérte volte penzeche cà so sbagliete
tùtte,
a fateché tutta nà vète, a fé sacrifice,
a mangé le péne tuste è a sparagné.
Iè propeie ovère……
u’ pròvèbeie nan se sbaglie mè
“MÉST NECÒLE JÀVE VÉCCHIE
È SE MBÀRAVE ANCÒRE”.

L’originalità è la caratteristica di saper coniugare la tradizione con l’innovazione.
L’autore con una ammirevole abilità narrativa ci presenta una carrellata di proverbi che scandiscono nel tempo la vita del protagonista, rendendo la poesia un tripudio di ricordi.

 

Premio Merito:

Iè propeie ovére… u pròvèbeie nan se sbaglie mè” di Bavaro Florinda

Na deméneche matèine
‘mmenz’ a la chiazze…
Assise a la panghine,
atturne atturne a la fendéne,
Melìne e Marie la pazze:
– Hi, Madonne maie,
ce fésce calle iosce!
– Cusse timbe nan me piésce!
– Mo so quatte o cinghe semméne
ca nan chioeve!
– E cerrò ada fè…
L’ACQUE CA NAN HA FATTE,
‘NGILE STÈ!
Mbratande, Coline se stè a fè na cammenéte…
e, appìerse a idde Peppine, u’ frète.
– U’ sé? Aìere so scéute a fadeghè
a la chése de Méste Andoneie, u’ ferrère…
– Embè?
– Nu scechìfe! La megghière nan velaive la
camere du litte tutte pettète de nèure?
Nan sendaive rasciaune!
– Ehhhhhh, néue nan séime nescéune!
ATTACCHE U’ CIUCCJE
ADDÒ VOLE U’ PATRÉUNE!
O bar Amoie, Nannine e Corsine se stonne a
vève nu cafè:
– Menè, si sapéute?
A la feste de combléanne de Chersegnéne ama
stéte ‘nvetéte!
– Ci, la figghie de cudde
ca stè chiéne de solte?
– Ein, déisce ca le ‘nvetéte so picche,
Iè nan ge vogghie,
m’ha frechéte gè na volte!
– Meh, vinatìnne,
CHIÙ PICCHE SÉIME,
CHIÙ BELLE PARÉIME!
Passe Méste Mechéle
da ‘mmènz a la chiazze…
Nu alte mézze pazze!
Da la matèine a la saire
fésce u’ scarpère,
fateche e cande cèrte pizze d’opere!
– Mba Giuanne, si viste iosce
quande belle gende?
E quande belle menenne?
– – Uannà, ca sì speséte
e tìne pèure quatte figghie fèmmene!
Accamme fè a ièsse adacchesè allègre?
– Faticheche sèmbe, u’ stuzze de le pène
saupe a la tavue nan ammanghe.
U’ pròvèbeie nan se sbaglie mè:
QUANNE LA VÉNDE STÈ CHIAJNE IÈ BONE,
TANNE SE RÉITE E TANNE SE SONE;
QUANNE LA VÉNDE STÈ VACANDE
PICCHE SE SONE E PICCHE SE CANDE!
E chìsse so nu picche de pròvèbeie
du paiese mè…
– De do sì?
– De Scevenazze! Mè sinde:
“SCEVENAZZE MANGE PESTAZZE
E FRA MENUCCE ‘MMENZ’ A LA CHIAZZE”!
– Ah, so capéte! Appò!

Quando la poesia diventa scenografia…e la piazza…il palcoscenico.
L’autrice “illumina” con i suoi versi vari momenti di vita popolare in quello che rappresenta, oggi come un tempo, il cuore della vita sociale del nostro borgo.


Si ringraziano:

LA GIURIA TECNICA
Ciocia Mino
Coppola Nicola
Fiorentino Marta
Giusy Pisani
Marolla Nicola
LA COMMISSIONE CULTURA DELL’ ASSOCIAZIONE 
Altieri Giacomina
Brancato Andrea
Casaburi Vincenzo
De Mola Valeria
Iessi Maria Antonia
Iride Cristina
Vella Rita

Potrebbero interessarti anche...